jeg tror jeg er framstilt som en veldig overfladisk person. dum, rett og slett. jeg vet ikke, men av og til føler jeg det sånn. det er ikke mange som vet at jeg er ganske dyp, og at jeg tenker i det hele tatt. de fleste som leser dette vil nok tenke "omg, fjortis!" eller "haha, i don't think so" eller noe i den duren, men jeg føler for å.. snakke(skrive) ut om dette. personen jeg bruker å snakke med, er ikke helt på topp selv om dagen, så det er en litt vanskelig situasjon.
hmm. jo, det jeg ville fram til var at jeg er en relativt dyp person under alt det overfladiske. det tror jeg forresten alle mennesker er. selv de "dumme blondinene" og "brunkrembertene." så nå siden jeg ikke kan snakke med noen, har jeg en del tanker jeg går å bærer på. dem skriver jeg ned på et ark. gjerne som et dikt eller en "sangtekst" som like fort blir revet ut, krøllet og kastet.
dette gir ingen mening..
"I want to be remembered as the girl who always smiles, even when her heart is broken. And the one that could always brighten up your day, even if she couldn't brighten up her own."
sitatet er hentet fra linn sin blogg. sånn føler jeg meg.
ikke se bort i fra at dette innlegget har blitt slettet i løpet av natten. god natt.
20.10.2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ikke slett det.
SvarSlettEr jo følelser du deler, er greit å dele dem
Jeg ser ikke deg som en overfladisk person. Hvem i alle dager kan ha oppfattet deg som det?
Du er ikke fjortis, du deler dine dager, på din egen måte..
Jeg vet at du er dyp. Syns ikke du virker overfladisk eller dum. Men jeg skjønner at man lett kan føle det sånn.
SvarSlettJeg selv føler at folk tror jeg er dum, mest fordi jeg har blitt fortalt det hele mitt liv.
Og sitatet der føler vi vel passer bra for oss begge. Elsker det!